Da e eit ordtak so sei at "tålmodighet er ein dyd". Og da stemme.
I løpet av dei siste vekene har tålmodigheten min vorte ganske so tynnslitt..
Da krible i kroppen, og klør i fingrane etter å få utført nødvendig rydding og diverse prosjekt.
"Du må vera tålmodig", sei folk. Tålmodighet "in my ass"! Tenke eg. Unnskyld uttrykket, men da e sånn da føles..
So i dag tok eg m strikketøy og sette meg ut i den gode boden boden stolen.
Med strikketøyet i fanget, 17 grade og ei sol so leike gøymsel, slappe eg av og nyte stillheten, freden og utsikten. Ikkje da at me har so god utsikt..hverken te hav eller gull og grønne skoga..
Men medan eg set der, i skjul bak alle buskene, tenkte eg at livet da e faktisk heilt ålreit. So medan sole kikke meir og meir fram, fant eg ut at eg jammen meg ska smørja meg m berre pittelitt meir tålmodighet, nyta freden og strikkatøyet :)
Ha ein toppers avslutning på veko folkens, og tuddelidu :)
Klemmer frå Christine
